som tiden går
og dagene kommer og går
grunner for å overleve miste sin betydning
og jeg egentlig ikke ser
hvorfor i kosmos
jeg gidder å jobbe
eller bruke penger
Og så tenker jeg hvorfor
lever jeg et så komplisert liv?
hvorfor ikke gi opp bekvemmelighetene til å leve
og ende min lidelse.
Jeg vet virkelig ikke,
jeg er for lat,
eller ikke lat nok?